Svømmeknapp og leseknapp

Alle som har gått på skole eller har hatt barn på skoler i Norge har vel hørt om muligheten der elever kan ta svømmeknappen. Svømmeknappen er en pins som eleven får når han/henne oppnår forskjellige måloppnåelser innenfor faget svømming. Dette har jo alltid vært en stor snakkis blant elever på barneskolen. De øver og trener for å bli flinkere i svømming. Det er konkurranse om hvem som har den fineste og beste pinsen, og hvem som kan svømme lengst og fortest. 

Hvis man bytter ut faget svømming med norskfaget, rettere sakt lesing. Vi beholder knappen/pinsen. Er det da mulig at elevene er like ivrig på å øve på lesingen som på svømmingen? Hvis vi som lærere hadde lokket elevene med en blank og skinnende medalje og sakt "denne får du hvis du leser en bok." Hadde da elevene blitt ivrige lesere og kan det være så enkelt? 

Vi som har litt kunnskap om leseopplæringen vet at for å være gode lesere må lesingen være kontinuerlig  og den må ivaretas. Hvordan blir det når elevene har oppnådd den største måloppnåelsen innenfor lesing? slutter eleven å lese da eller fortsetter den? Svaret har dessverre ikke jeg. Som menneske leter man jo ofte etter den raskeste og enkleste løsningen. men når det gjelder denne løsningen tror ikke jeg at dette er den beste. Jeg har det håpet om at man som norsklærer burde finne lesegnisten hos hver enkel elev. Jeg mener at man må ta seg tid til å lese for dem og skape nysgjerrighet hos dem. Man må kjenne elevene for å finne ut hva interessen til elevene er. Jeg tror ikke det handler om hva eller hvor de leser, men at de faktisk leser og blir nysgjerrig på ordene og hva teksten betyr. 

Hvis vi vil at elevene skal lese mer enn knapt, hjelper da en leseknapp?

http://www.leseknappen.no/?cmd=Hjem