Ane Liane

Ane Mashi

Bom, bom, bom

Ane Mashi

My darling

Ane Mashi

My darling

Clap for you

Clap for me

Ane Liane

Si si, bom bom

Ellinga, vellinga, vatlandsguten slo til kjerringa midt på truten. Det skal du ha, ditt stygge troll Fordi du ikke kan telle til 12! 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12 So makaroni, ti om tassen marassen ti om ti om tass, tass, tass. ti om ti om tass, tass, tass. En, to, tre. Jeg bruker en del tid på å lære 1. Klassingene om rim og regler. Dette er noe både jeg og 1. Klassingene syntes er morsomt. Hvis dere har noen rim og regler vær så snill og del dem med meg. Her er en internettside med regler og rim. Her er de spilt inn slik at man kan høre dem. http://www2.blikkboks.no/lydarkivet/lydarkivet-rim-og-regler.php?title=Abrakadabra&play=rim_og_regler%2FAbrakadabra

Hodekode

I 1. klassen på skolen der jeg jobber, prøvde jeg ut hodekode. Hode kode er at man tegner et hode på tavlen. Inn i hode skal man skrive et ord. Man bruker bokstavene som øyne, munn og nese. Er det er langt ord kan man bruke bokstavene som ører og hår osv. Ordet jeg skrev først på tavlen var sol. Dette er et ord som 1. Klassingene kjente igjen og kunne forstå hva betydde.  Når jeg tegnet hode brukte jeg S og L som øyne og O som munn. Elevene brukte ikke så lang tid på å finne ut hvilket ord jeg skulle frem til her, men etter vært begynte jeg å ta vanskelige ord/ navn som de kunne kjenne igjen. Jeg valgte å ta et navn på 8 bokstaver. Dette var et navn på en jente i klassen. Elevene satt en god stund og spekulerte på hvilket ord/ navn dette var. Jeggav dem en ledetråd på at dette var et navn og da kom plutselig flere hender opp i været. Alle elevene gjettet riktig.

Jeg syntes dette er en fin aktivitet å ha i klassen. Det gir en utfordring for både de som kan lese og for de som ikke kan lese, men kan gjenkjenne bokstaver i ord. Alle elevene syntes dette var kjempe morsomt. På fredagen laget jeg to hoder. I det ene sto det god og i det andre sto det helg. Alle elevene kjente det igjen. ;)

Min pappa.

Pappa var min superhelt når jeg var lita. Han var en mann som viste mot og var fryktløs, iallfall i mine øyne. Pappaen min var en mann av fortellerkunsten. Han tok meg med inn til den tiden han var liten. Der menn var fiskere eller kjøpmann, kvinnene hadde gårds og husstellet, og barna måtte hjelpes til med begge delene når de var ferdige på skolen. Han tok meg med opp i fjellet, der huldra og trollet bodde, men pappa var alltid lur. Trollet det lurte han ut i sollyset og huldra lurte han utfor stupet samtidig som han reddet alle sauene til bestemor. Min pappa...


Som ei lita jente satt jeg alltid stor pris på når han leste og fortalte meg historier. Det var den tiden på kvelden der jeg kunne krype opp på fanget, bare høre på stemmen hans og drømme meg helt bort.  Bort til en annen tid og sted. Han var alltid glad i å lese, uansett om det var for seg selv, meg eller noen av mine andre søstre. Dette var noe som gjorde at jeg ble nysgjerrig på bøker og på å lese. Tenk å kunne lese alle de forskjellige krussedullene på papiret og bli tatt med inn i en historie der spennende ting skjedde og alle uhyrene og menneskene man kunne komme til å møte.

Dette var min drømm når jeg var liten, men det som skjedde når jeg endelig hadde knekt lesekoden nådde ikke opp til mine forventninger. Jeg husker at jeg valgte meg en bok på bokbussen. Boken handlet om en gutt som ble mobbet på skolen. Jeg begynte å lese boken, men allerede på side 2 kom jeg i møte med et ord som jeg forsto. Flere ord dukket opp. Lange ord som jeg ikke hadde hørt før. Det endte opp med at min pappa måtte lese boken til meg og samtidig forklare meg alle ordene. Jeg tenker nå i dag hvilken forventninger barn har til å kunne lese og kunne forstå, men hvordan kan barn kan få den gleden når ikke barn/ elever får bøker som er tilegnet dem. Jeg tror mange elever "treffer en vegg" når de er i begynnelsen av leseopplæringen.

Poenget med dette innlegget er for å føle på frustrasjon til barna.

Eksamenstress

Ja nå er det ikke lenge til eksamen i pel skal leveres. Norskeksamen er levert og jeg kan ikke annet enn å sitte igjen med en følelse av at jeg skulle ha lest mer! Hvorfor leste jeg ikke mer? Når eksamen er skrevet og levert føler jeg meg alltid usikker og nervøs. Var dette godt nok eller var det bare gjentagelser av mambo jambo? Muntlig eksamen er så mye bedre. Eksamen tar en halvtime og man får resultatet på slutten av dagen. Man slipper å sitte da en hel måned på å vente på resultatet av mambo jamboe du følte at du skrev...


Jeg bliiiir gaaaaal!!!!!

Barn før og nå.

I går satt jeg å så på filmklipp fra Youtube.com. Jeg søkte på gamle barne-tv klipp fra da jeg var liten. Dette syntes jeg var en koselig tur ned memory lane. Jeg er et barn av 80-tallet. Dette vil si slutten av 80-tallet. Jeg begynte da å tenke på hvor mye barne-tv  har forandret seg siden jeg var små. Mitt favoritt barne-tv var

Kalle klovn

To gode naboer

                                                                        Fraglene



Når jeg hadde sett meg lei på mine gamle barne-tv program begynte jeg å søke på hva barn nå i dag ser på. Mange av programmene kjenner jeg jo godt igjen, siden jeg har brukt noen timer fremfor Tv'n sammen med mine tantebarn. Dette er program slik som Elias, Thomas toget og Teletubisene, men så begynte jeg å komme inn på japansk barne-tv. ( disse var oversatt på norsk da) Mange rare dyr og skapninger som jeg ikke greide å uttale navnet på, og i alle fall ikke kunne skrive navnet på de. Jeg ringte da min nevø som er 4 år. jeg spurte han om han hadde sett dette programmet. Det hadde han, og han kunne fortelle meg om alle skapningene i programmet og hvilken superkraft de forskjellige hadde. Jeg vet jo at barne-tv utvikler seg slik som alt annet i verden, men jeg sitter enda å lurer på om barn i dagens samfunn liker det barne-tv som jeg likte for 18, 19 år siden? Eller om dette blir for enkelt og kjedelig? Hva tror dere?




   V.S  

Svømmeknapp og leseknapp

Alle som har gått på skole eller har hatt barn på skoler i Norge har vel hørt om muligheten der elever kan ta svømmeknappen. Svømmeknappen er en pins som eleven får når han/henne oppnår forskjellige måloppnåelser innenfor faget svømming. Dette har jo alltid vært en stor snakkis blant elever på barneskolen. De øver og trener for å bli flinkere i svømming. Det er konkurranse om hvem som har den fineste og beste pinsen, og hvem som kan svømme lengst og fortest. 

Hvis man bytter ut faget svømming med norskfaget, rettere sakt lesing. Vi beholder knappen/pinsen. Er det da mulig at elevene er like ivrig på å øve på lesingen som på svømmingen? Hvis vi som lærere hadde lokket elevene med en blank og skinnende medalje og sakt "denne får du hvis du leser en bok." Hadde da elevene blitt ivrige lesere og kan det være så enkelt? 

Vi som har litt kunnskap om leseopplæringen vet at for å være gode lesere må lesingen være kontinuerlig  og den må ivaretas. Hvordan blir det når elevene har oppnådd den største måloppnåelsen innenfor lesing? slutter eleven å lese da eller fortsetter den? Svaret har dessverre ikke jeg. Som menneske leter man jo ofte etter den raskeste og enkleste løsningen. men når det gjelder denne løsningen tror ikke jeg at dette er den beste. Jeg har det håpet om at man som norsklærer burde finne lesegnisten hos hver enkel elev. Jeg mener at man må ta seg tid til å lese for dem og skape nysgjerrighet hos dem. Man må kjenne elevene for å finne ut hva interessen til elevene er. Jeg tror ikke det handler om hva eller hvor de leser, men at de faktisk leser og blir nysgjerrig på ordene og hva teksten betyr. 

Hvis vi vil at elevene skal lese mer enn knapt, hjelper da en leseknapp?

http://www.leseknappen.no/?cmd=Hjem

 

Kurtby av Erlend Loe

Dette er en prøve på om det er mulig å laste opp photostory fra datamaskinen. 

Dette er en photostory om boken Kurtby av Erlend Loe

Første dag som blogger.

 Det hadde jeg akkurat laget meg en profil her på blogger.com. Jeg har aldri hatt noe forhold til verken blogging eller bloggere generelt. Det eneste jeg har lagt merke til via andre sosiale mediaer er type jenter i en viss alder  som publiserer mye personlig og unødvendig informasjon om seg selv og om deres liv. Tenker ofte på sketsjen om Tina Og Bettina i tv programmet Torsdagskveld fra Nydalen. " HEERREGUUUD.. OMG LISSOM HU ER EI H*RE!"
















Det er jo ikke det, det er jo mange som har vittige og interessante ting og skrive om. Var innom en blogger som het pias verden. Hun hadde skrevet et infoskriv til lærere om sin sønn Bønna. Dette syntes jeg var veldig morsomt og vittig på en litt, og da sier jeg LITT overdrevet måte.  http://www.piasverden.com/2012/08/infoskriv-til-lreren.html





Min blogg skal derimot handle om faget Norsk. Jeg går selv på Universitetet i Nordland på lærerutdanningen. Jeg er nettopp begynt på 3. året og har valgt å ta 60 studiepoeng i Ikt i norsk. Her skal jeg publisere forskjellige ting fra studiet mitt og forskjellige oppgaver som jeg senere kommer til å få mer info om.

Nå skal jeg snart trykke på publiser-knappen. Da er jeg offesielt en blogger... hmm spennende.



Klikk"