Eventyr for Per, Pål og han extra small

Folkeeventyr har alltid vært en del av vår norske kulturarv og tradisjoner. Eventyrene tar for seg problemstillinger slik som etikk og moral, det gode mot det onde og livserfaringer fra tidligere genrasjoner. Man lever seg inn i en annen karakter og en svunnet tid der alt virker så vakkert og harmonisk, men så plutselig oppstår det et problem eller en utfordring som man må løse. Våre folkeeventyr gir et konkret uttrykk på hvordan den ideelle holdningene og følelsene skal være uten at man peker med en stram pekefinger og sier det selv. De gir lure måter man kan fikse et problem på eller lure den onde i fortellingen slik at den gode seirer tilslutt.

Eventyr er en kjempe viktig ressurs som man kan bruke på skolen. Ved hjelp av eventyr kan man hjelpe elevene med å utvikle fantasi og språk. Eventyrene er som regel lette å huske samtidig som oppbyggningen av eventyret samsvarer med barnets kognitive evner. Barn kan dramatisere, lytte og lese eventyr. De kan illustrere og skrive videre på et eventyr. Man har mange muligheter for prosjekt innefor eventyr og barn elsker det nettopp for at de kan utfolde seg og sin fantasi i et eventyr. Alt er mulig og ingenting er umulig. 

Nettbrett som et pedagogisk hjelpemiddel

I dag sitter stortsett alle med en datamaskin, nettbrett eller en telefon. Noen av oss bruker mye tid på ettermiddagen eller kveldene med disse elektroniske dupedingsene. Jeg bruker disse blant annet for å sjekke Fronter, hente ut oppskrifter eller bare for å lese nettaviser. De er smarte, enkle og er en kjempe nyttig ressurs for oss voksne, men kan de være det for barn? Jeg har to nevøer på alderen 4 og 5 år. Disse to er veldig nygjerrig på alt det vi voksne styrer med og vil ofte herme etter oss. Nevøene mine kunne vel scrolle på en skjerm før de var ferdig med bleier og før jeg viste hva scrolle egentlig betydde. På ipaden min har jeg lastet ned flere spill og programmer til dem. De elsker å sitte med den, og kunne helt sikkert sittet en hel dag hvis de hadde fått lov. Dettte får de heldigvis ikke. På nettbrettet spiller de spill som har mye læring i dem, selv om ikke nevøene mine vet det. Dette er spill slik som sorteringspill, bokstavspill og lydspill. Et av bokstavspillene som jeg har lastet ned til dem heter "Dansene bokstaver." Spillet går ut på at ungene skal se de forskjellige bokstavene, lytte ut lyden, si bokstavlyden og sist men ikke minst skal de danse bokstavens dans.

Beskrivelse

Kom deg opp av stolen, finn bokstavlydene og lek med bokstavene! Dansende bokstaver gir barnet mulighet til både å trene og leke med bokstaver og på den måten bli sikre på bokstavenes form og lyd på norsk. Her kan barna lytte til, gjenta – og også danse – bokstavenes lyder. Bruk Dansende bokstaver som en hjelp til å knekke lesekoden! Dansende bokstaver kan brukes i leseinnlæringen. I skolesammenheng kan programmet med fordel brukes sammen med programmet Lyd- og Leserommet fra MikroVerkstedet som gir enda flere muligheter til lek og læring med bokstavlyder. Målgruppe: Dansende bokstaver passer for barn i barnehagen og 1. klasse, eller i spesialundervisningen

https://play.google.com/store/apps/details?id=air.com.mv_nordic.lp.dancingletters_nb&feature=search_result#?t=W251bGwsMSwxLDEsImFpci5jb20ubXZfbm9yZGljLmxwLmRhbmNpbmdsZXR0ZXJzX25iIl0.



Dette er en kjempe morsom aktivitet for mine nevøer og meg selv, da jeg og må danse dansene sammen med dem. Dette har jeg veldig lyst til å prøve ut sammen med en 1. klasse.

Ane Liane

Ane Mashi

Bom, bom, bom

Ane Mashi

My darling

Ane Mashi

My darling

Clap for you

Clap for me

Ane Liane

Si si, bom bom

Ellinga, vellinga, vatlandsguten slo til kjerringa midt på truten. Det skal du ha, ditt stygge troll Fordi du ikke kan telle til 12! 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12 So makaroni, ti om tassen marassen ti om ti om tass, tass, tass. ti om ti om tass, tass, tass. En, to, tre. Jeg bruker en del tid på å lære 1. Klassingene om rim og regler. Dette er noe både jeg og 1. Klassingene syntes er morsomt. Hvis dere har noen rim og regler vær så snill og del dem med meg. Her er en internettside med regler og rim. Her er de spilt inn slik at man kan høre dem. http://www2.blikkboks.no/lydarkivet/lydarkivet-rim-og-regler.php?title=Abrakadabra&play=rim_og_regler%2FAbrakadabra

Hodekode

I 1. klassen på skolen der jeg jobber, prøvde jeg ut hodekode. Hode kode er at man tegner et hode på tavlen. Inn i hode skal man skrive et ord. Man bruker bokstavene som øyne, munn og nese. Er det er langt ord kan man bruke bokstavene som ører og hår osv. Ordet jeg skrev først på tavlen var sol. Dette er et ord som 1. Klassingene kjente igjen og kunne forstå hva betydde.  Når jeg tegnet hode brukte jeg S og L som øyne og O som munn. Elevene brukte ikke så lang tid på å finne ut hvilket ord jeg skulle frem til her, men etter vært begynte jeg å ta vanskelige ord/ navn som de kunne kjenne igjen. Jeg valgte å ta et navn på 8 bokstaver. Dette var et navn på en jente i klassen. Elevene satt en god stund og spekulerte på hvilket ord/ navn dette var. Jeggav dem en ledetråd på at dette var et navn og da kom plutselig flere hender opp i været. Alle elevene gjettet riktig.

Jeg syntes dette er en fin aktivitet å ha i klassen. Det gir en utfordring for både de som kan lese og for de som ikke kan lese, men kan gjenkjenne bokstaver i ord. Alle elevene syntes dette var kjempe morsomt. På fredagen laget jeg to hoder. I det ene sto det god og i det andre sto det helg. Alle elevene kjente det igjen. ;)

Min pappa.

Pappa var min superhelt når jeg var lita. Han var en mann som viste mot og var fryktløs, iallfall i mine øyne. Pappaen min var en mann av fortellerkunsten. Han tok meg med inn til den tiden han var liten. Der menn var fiskere eller kjøpmann, kvinnene hadde gårds og husstellet, og barna måtte hjelpes til med begge delene når de var ferdige på skolen. Han tok meg med opp i fjellet, der huldra og trollet bodde, men pappa var alltid lur. Trollet det lurte han ut i sollyset og huldra lurte han utfor stupet samtidig som han reddet alle sauene til bestemor. Min pappa...


Som ei lita jente satt jeg alltid stor pris på når han leste og fortalte meg historier. Det var den tiden på kvelden der jeg kunne krype opp på fanget, bare høre på stemmen hans og drømme meg helt bort.  Bort til en annen tid og sted. Han var alltid glad i å lese, uansett om det var for seg selv, meg eller noen av mine andre søstre. Dette var noe som gjorde at jeg ble nysgjerrig på bøker og på å lese. Tenk å kunne lese alle de forskjellige krussedullene på papiret og bli tatt med inn i en historie der spennende ting skjedde og alle uhyrene og menneskene man kunne komme til å møte.

Dette var min drømm når jeg var liten, men det som skjedde når jeg endelig hadde knekt lesekoden nådde ikke opp til mine forventninger. Jeg husker at jeg valgte meg en bok på bokbussen. Boken handlet om en gutt som ble mobbet på skolen. Jeg begynte å lese boken, men allerede på side 2 kom jeg i møte med et ord som jeg forsto. Flere ord dukket opp. Lange ord som jeg ikke hadde hørt før. Det endte opp med at min pappa måtte lese boken til meg og samtidig forklare meg alle ordene. Jeg tenker nå i dag hvilken forventninger barn har til å kunne lese og kunne forstå, men hvordan kan barn kan få den gleden når ikke barn/ elever får bøker som er tilegnet dem. Jeg tror mange elever "treffer en vegg" når de er i begynnelsen av leseopplæringen.

Poenget med dette innlegget er for å føle på frustrasjon til barna.

Eksamenstress

Ja nå er det ikke lenge til eksamen i pel skal leveres. Norskeksamen er levert og jeg kan ikke annet enn å sitte igjen med en følelse av at jeg skulle ha lest mer! Hvorfor leste jeg ikke mer? Når eksamen er skrevet og levert føler jeg meg alltid usikker og nervøs. Var dette godt nok eller var det bare gjentagelser av mambo jambo? Muntlig eksamen er så mye bedre. Eksamen tar en halvtime og man får resultatet på slutten av dagen. Man slipper å sitte da en hel måned på å vente på resultatet av mambo jamboe du følte at du skrev...


Jeg bliiiir gaaaaal!!!!!

Barn før og nå.

I går satt jeg å så på filmklipp fra Youtube.com. Jeg søkte på gamle barne-tv klipp fra da jeg var liten. Dette syntes jeg var en koselig tur ned memory lane. Jeg er et barn av 80-tallet. Dette vil si slutten av 80-tallet. Jeg begynte da å tenke på hvor mye barne-tv  har forandret seg siden jeg var små. Mitt favoritt barne-tv var

Kalle klovn

To gode naboer

                                                                        Fraglene



Når jeg hadde sett meg lei på mine gamle barne-tv program begynte jeg å søke på hva barn nå i dag ser på. Mange av programmene kjenner jeg jo godt igjen, siden jeg har brukt noen timer fremfor Tv'n sammen med mine tantebarn. Dette er program slik som Elias, Thomas toget og Teletubisene, men så begynte jeg å komme inn på japansk barne-tv. ( disse var oversatt på norsk da) Mange rare dyr og skapninger som jeg ikke greide å uttale navnet på, og i alle fall ikke kunne skrive navnet på de. Jeg ringte da min nevø som er 4 år. jeg spurte han om han hadde sett dette programmet. Det hadde han, og han kunne fortelle meg om alle skapningene i programmet og hvilken superkraft de forskjellige hadde. Jeg vet jo at barne-tv utvikler seg slik som alt annet i verden, men jeg sitter enda å lurer på om barn i dagens samfunn liker det barne-tv som jeg likte for 18, 19 år siden? Eller om dette blir for enkelt og kjedelig? Hva tror dere?




   V.S